For en fantastisk opplevelse!

Etter målgang på Lillehammer. Den gule regnjakken fra Spiuk ble tatt på et par mil før mål, og er derfor ikke særlig gjørmete....;-)

Lørdag ettermiddag stod jeg på startstreken på Rena, klar for å gyve løs på mitt aller første Birkebeinerritt. Mellom meg og Lillehammer ventet 94,7 kilometer med kupert sykkelterreng.

Værvarselet var ikke den beste. Rådet jeg hadde fått fra trener Tore Haugen var klar: Gi blaffen i tiden, start rolig, kjør lette gir – og gi heller det du har igjen på de siste 35 kilometerne.

Jeg fulgte rådet fra Tore. Gjennom hele prosessen siden midten av mai har han gitt meg gode og velbegrunnede råd. Han vet hva han snakker om. Og godt er det.

De første 12 kilometerne opp til Skramstadsætra var bratte og tøffe. Jeg brukte en times tid på den distansen og følte meg ganske pigg og fin inn i det såkalte gåpartiet. Der møtte jeg gjørmen for alvor, men jeg holdt humøret oppe. Pratet med flere av mine medsyklister og holdt fokus på å finne det letteste partiet i en kupert løype.

Eivor var godt fornøyd med pappa etter at han fullførte Birkebeinerrittet!

Etter gåpartiet begynte girproblemene å melde seg. Antageligvis hadde jeg ikke smurt godt nok på forhånd, for gjørma la seg tett rundt forgiret, noe som gjorde det vanskelig å gire fra lette til tyngre gir. Dette slet jeg med store deler av turen, og mistet fart på slettene på grunn av det.

Men pytt, sann. Jeg passet på å drikke godt mellom matstasjonene og få i meg nok næring. Ved Kvarstad, sånn omtrent midtveis, fikk jeg litt mekanikerhjelp til girene. Det hjalp litt.

HER KAN DERE SE MEG PASSERE KAMERA PÅ VGTV!

Opp Rosinbakken gikk det sakte, men sikkert fremover – og Cola`en på toppen av Storåsen, rett før nedoverbakkene ved Sjusjøen, smakte nydelig!

Noen kilometer før mål på Lillehammer gikk det opp for meg at jeg kom til å nå det store målet: Å fullføre Birkebeinerrittet. Jeg må innrømme at det ikke bare var regndråper jeg tørket fra øyekroken på vei ned bakkene før målstadion ved Håkons Hall på Lillehammer.

Over målstreken jublet jeg sikkert mer enn elitesyklistene som vant medaljer. For meg var målgangen på Lillehammer en stor seier, og jeg er stolt over det jeg har fått til. Der ventet også den største premien. Gode klemmer fra mine beste støttespillere: Vigdis, Eivor og Hilma. Champagnespruten stod høyt, og de edle dråpene smakte nydelig.

For en dag. For en opptur – og for et arrangement. Regnet høljet ned nesten hele veien over fra Rena, og på viddene blåste det kuling – og jeg var vitne til at et par trær takket for seg i vinden. I 16-17 grader merket jeg lite til regnet, og litt gjørme må norske Birken-syklister tåle. Summa summarum er jeg også godt fornøyd med sykkelen (Diamant Apex T4).

Underveis traff jeg blide, hyggelige funksjonærer som gjorde sitt beste for at vi syklister skulle ha en god opplevelse.

En liten prat med hyggelig folk etter målgang.

Takk til Birkebeinerarrangørene for en kjempeopplevelse. Takk til Holmestrand Sykkelklubb for hjelp, takk til Vigdis, jentene, Thomas, pappa og resten av familie for god støtte, takk til venner og kollegaer som har vist meg omtanke og gitt meg klapp på skulderen og støtteerklæringer før og under rittet. Takk til sponsorene – og takk til Tore Haugen som har spesialsydd treningsopplegg for meg i månedene før Birken. Jeg gleder meg til å fortsette samarbeidet med Tore.

Sist, men definitivt ikke minst: Takk til mamma og Kurt for de verdiene dere har gitt meg. Jeg savner dere begge.

Nå blir det noen uker med rolig trening, før jeg gyver løs på grunntreningen for neste sesong. Første store mål er å sykle Landeveis-Birken i begynnelsen av juni. Så SKAL jeg sykle Birken igjen neste august.

Min deltagelse i årets Birkebeinerritt er ikke slutten på et lite prosjekt. jeg vil heller si det er begynnelsen på noe som kan bli riktig så bra. Følg med – her kommer mer utover!

PS: Takk til venner som har satt inn penger på aksjonskontoen. Alle pengene går uavkortet til Kreftforeningen. Vil du bidra med noen kroner? Betal inn på kontonummer: 1203.38.53864

Tusen takk!

5 Responses to For en fantastisk opplevelse!

  1. Fint referat. :) Godt gjort å komme seg gjennom. Kanskje vi skulle slått oss sammen og trukket hverandre gjennom neste år?

    Her kan du lese om min opplevelse:

    http://krympe.surrehuer.net/?p=3077

  2. Erik Modal says:

    Takk, Rolf-Arne. Fin oppsummering på bloggen din også. Jeg kjører gjerne med deg neste år, lettere når man er to til å trekke over fjellet! Håper vi kan møtes og utveksle erfaringer! Lykke til videre, du er et fint forbilde for mange.

  3. Pingback: Fin påskjønnelse fra Birkebeinerrittet | modalbloggen

  4. Pingback: 40.000 kroner til Kreftforeningen | modalbloggen

  5. Pingback: Verdens kreftdag: Kampen mot kreft | modalbloggen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *