En blogg for "Sykle Birken Mot Kreft"-prosjektet

Sykkelritt har jeg aldri vært med på før. 29. august står jeg forhåpentligvis på startstreken til Birkebeinerrittet – og skal fullføre. Foto: haakonhansen/flickr/cc-lisens

Noen uker før jul tok jeg en avgjørelse som jeg håper får stor betydning for meg i årene fremover: Jeg bestemte meg for å ta meg selv i nakken og gjøre en alvorlig innsats for å komme i bedre form.

Formen hadde nådd et bunnivå. Tung i pusten og solid i vekten, og med dårligere kondis enn noen gang før. Her måtte det gjøres alvor ut av årelange og luftløse planer om bedre puls, vekt og humør.

Men etter de tragiske hendelsene som rammet meg og min familie i 2010, fikk jeg en ekstra dytt i ryggen. Jeg hadde gitt løfter til min avdøde mor om at jeg skulle komme i bedre form, og det må jeg holde.

ÅRETS MÅL: BIRKEBEINERRITTET

Mitt store mål i år, er: Sykle Birkebeinerrittet siste lørdagen i august. Målet er i første omgang å gjennomføre rittet, noe tid har jeg ikke tenkt på. Og det skal jeg gjøre for min avdøde bror Kurt, mamma og for Kreftforeningen. Og ikke minst – for meg selv og mine kjære som er igjen rundt meg.

For de som ikke kjenner meg så godt, så vil jeg gi et kort sammendrag av det som for meg er annus horribilis, 2010:

Onsdag 27. januar fikk jeg en telefon som forandret livet mitt. Min to og et halvt år eldre storebror Kurt ringte for å gi meg den tøffe beskjeden om at han hadde fått diagnosen tykktarmskreft med spredning til lever (og senere lymfer). 41 år gammel. Månedene fremover bestod i å sørge for at Kurt hadde det bra og holde humør, pågangsmotet og håpet oppe.

Kurt måtte gi tapt for kreften og døde så alt for tidlig fra oss, tirsdag 13. juli 2010.

Etter en knalltøff sommer arrangerte jeg og lillebror Thomas en minnekonsert for Kurt på Hotel Maritim i Flekkefjord i begynnelsen av september. Vi begynte såvidt å kjenne at livet sakte, men sikkert kunne gå videre, om enn så tomt det var. Min mor Sonja var med på minnekonserten og hadde en fin kveld. Ni dager senere ble hun rammet av en massiv hjerneblødning – og døde etter å ligget i koma i en uke på Flekkefjord sykehus.

En av de tingene jeg lovet mamma før hun døde, var at jeg skulle komme i bedre form. Hun var bekymret for meg. Mente jeg burde gjøre en innsats for å stå bedre rustet hvis jeg ble rammet av alvorlig sykdom i fremtiden.

Jeg lovet, men rakk aldri å starte.

Før nå.

GRATISPLASS OG AVTALE

Før jul så jeg en notis på nettsidene til Birkebeinerrittet. Rittet for 2011 er utsolgt for lenge siden. Men de hadde fem ledige plasser som de ville dele ut til folk som har en

Her er beviset, navnet mitt på startlisten i klassen M40 i Birkebeinerrittet 2011.

historie å fortelle, folk som har en ekstra motivasjon for å komme i form. Jeg skrev en mail, fortalte min historie og hvorfor jeg var motivert – og vant en av de fem gratisplassene til Birkebeinerrittet 2011, som arrangeres lørdag 29. august.

Les brevet jeg skrev til Birkebeinerrittet

Jeg fikk gratisplassen til Birkebeinerrittet og skal stå på startstreken lørdag 29. august.

Avtalen går altså ut på følgende:

1. Jeg må komme i form slik at jeg kan sykle Baglerrittet i Tønsberg i mai (cirka 65 kilometer). Klarer jeg det, kan jeg kjøpe meg en flunkende ny terrengsykkel.
2. Birkebeinerrittet 29. august må fullføres. Hvis ikke, må jeg betale 10.000 kroner i «bot» til Kreftforeningen. Klarer jeg rittet, kan jeg bruke premiepengene til å kjøpe en gave til minne om Kurt.

I desember startet jeg opp med spinning-trening, og har siden årsskiftet trent tre ganger i uken: To ganger med høyintensiv spinning og en gang med rolig langtrening. Formen stiger og vekten synker sakte, men sikkert. Dette skal jeg klare!

KREFTFORENINGEN OG JEG

Jeg har gjennom det siste året fått et god samarbeid med Kreftforeningen. Stilt opp som bøssebærer på Krafttak mot kreft, arrangert minnekonsert der pengene gikk til Kreftforeningen, og jeg stilte også opp som bøssebærer under Oslo Grand Prix i august. Og jeg stiller selvsagt opp igjen i mars for en ny runde med Krafttak mot kreft sammen med kona og de to barna mine.

Jeg håper å nå målet om å fullføre Birkebeinerrittet, men håper samtidig at jeg på en eller annen måte kan klare å samle inn penger til Kreftforeningen, slik at de ikke blir «skadelidende» av at jeg når målet mitt…;-) Jeg finner nok på noe, og er åpen for forslag og samarbeid på veien mot 29. august. Siden jeg har fått gratisplass til rittet, har jeg uansett tenkt å gi startpengene (cirka 1000 kroner) i gave til Kreftforeningen, men jeg håper å få inn mer penger.

Så, kjære venner. Støtt meg og hjelp meg.
Jeg har ikke laget noe fullgodt treningsprogram, men føler meg litt frem. Tar gjerne imot råd og tips, om du har det.

Følg med på bloggen i tiden fremover. For at jeg skal kunne nå målet, må jeg gå høyt ut og fortelle dette til flest mulig, slik at fallhøyden blir stor hvis jeg skulle feige ut.

Vi må leve livet, ta vare på mulighetene – og sette pris på øyeblikkene som oppstår.

Erik.